Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Rostadheimen i Arna, 01.09.1972

Rostadheimen i Arna
- et trivelig hjem for psykisk utviklingshemmete barn

Om Rostadheimen i på Garnes i Arna hittil har vært lite kjent i Bergensområdet er den desto mer verdsatt av guttene som har fått det privilegium å få bo der, - i alt bare 6 psykisk utviklingshemmete barn fra Bergen og Hordaland. Den vakre eiendommen ved Sørfjorden er deres hjem. Her har de alle del i det daglige arbeide i hus og hage. Her har de sin skole og sin arbeidsstue for fritidssysler.

Fakta

Datering:
1972-09-01
Perioder:
Før HVPU-reformen

Bergens Tidende

        Med sitt lune, hjemlige og samtidig så aktive miljø er Rostadheimen en av de få små institusjoner i landet som vil danne mønster for de nye retninger vi nå aner tendensen av i åndssvakeomsorgen og som Finnmark fylke som det første i landet, nå planlegger å gjøre seg fullt nytte av. Der har de funnet arkitekt MNAL Einar Vaardal-Lundes fleksible «Pluss-hus» som vel egnet til familiehjemsenheter for psykisk utviklingshemmete, men Rostadheimen får de to første av disse husene, når den planlagte utbyggingen av institusjonen kan realiseres, - antagelig i høst.

        Psykisk utviklingshemmete barn, som av forskjellige grunner ikke kan bo i sine egne hjem, skal få følelsen av å være kommet i et godt familiemiljø i et virkelig hjem som er naturlig plasser i by- eller bygemiljøet. Dett er arkitektens tanke bak «Pluss»-husene. Familiehjemmets struktur og størrelse muliggjør individuell sosial trening og selvstendighetstrening langt mere enn i de store institusjonene. Noen vil på denne måten gjøres skikket til å komme tilbake til en vanlig bosituasjon hos sin egen familie.

INTEGRERING
        Det var også lysten til og en sterk interesse for å skape et hjem for psykisk utviklingshemmete barn integrert i det stedlige miljø som i 1963 fikk Åslaug og Edvin Nysæther til å ta imot 3 barn i sin egen bolig i Seimsmark i Arna. Her fikk de en beskyttet tilværelse samtidig som barna så langt som mulig lærer å tilpasse seg de lokale omgivelser slik at de naturlig aksepteres av samfunnet.

STIFTELSEN ROSTADHEIMEN
        Med sin tidligere lange erfaring fra institusjoner var det ikke vanskelig for ekteparet Nysæther å få områdeoverlegens samtykke til å ha barna hos seg. Men ganske snart meldte det seg et større behov, og de måtte se seg om etter en større eiendom for flere barn. I februar 1968 kunne de flytte inn i Rostadheimen og dermed fordoble barneantallet. Stiftelsen Rostadheimen ble stiftet og Storetveit og Birkeland Røde Kors' Barnehjelp stilte seg økonomisk ansvarlig for institusjonen, hvor Åslaug og Edvin Nysæther gikk inn som bestyrerpar.

ET HJEM – EN FAMILIE
        De seks guttene og et team på 3 lærere, husmor og husfar som Nysæther og fruen helst vil kalle seg – er som en eneste godt samensveiset familie der alle har sine daglige plikter og hvor barna tas med i alt som skjer i hjemmet. Den store hagen og eiendommen forøvrig holdes i mønstergyldig stand. Alle har kjøkkentjeneste, steller sine egne rom, gjør innkjøp til huset, osv.
        Om formiddagen er guttene opptatt med skolearbeid. De har 25 skoletimer i uken, med Michael Thomsen som hovedlærer, 4 timer musikk med Audun Boge, 1 time gymnastikk og 1 time svømming med instruktør Randi Bleiklie. Gymnastikken foregår på Arna gymnas og svømmingen i ungdomsskolens basseng.

MORO PÅ SKOLEN
        Trivselsproblemer og skoletretthet later til å være ukjente begreper i denne lille skolen. Spørr vi guttene hva de liker aller best, kommer svaret som fra en munn: Gymnastikk!Hvorfor, forsto vi først riktig da vi på guttenes invitasjon fikk overvære denne timen under vårt besøk på Rostadheimen. Sjelden har vi sett gymnastikkøvelser bli utført med en slik glede og iver. Sang, latter og moro var det gjennom hele timen. Under Randi Bleiklies intense og humørfylte kommando blandet med stadig oppmuntrende og rosende ord anstrengte guttene seg for å yte sitt beste så langt evner og krefter rakk.

MUSIKK OG FORMING
        Noe roligere går det nok for seg når guttene er samlet i hjemmets koselige stuer til musikkstunder eller til andre fritidsaktiviteter i arbeidsstuen. De er aldri opprådde for underholdning, guttene på Rostadheimen. Sammen har de et helt orkester med piano, xylofon, blokkfløyter, triangler og tamburiner, og når det skal være riktig høytidelig, ifører de seg sine «uniformer», - egenhendig vevede ponchoer i varme farger over hvite skjorter.

NYTT HJEM FOR PIKER OG GUTTER
        - Rostadheimen vil med utbyggingen få plass til 12 barn i alt, forteller bestyrer Åslaug Nysæther. I den nye familien på 6 barn blir det både piker og gutter. Guttene våre har fulgt nøye med i planleggingen og kjenner nybyggene ut og inn fra tegningene.
        - Vi håper å ha alle formaliteter for utbyggingen klar i høst. Arbeidet med finansieringsplanen har pågått i lengre tid, så nå bør det ikke ventes lenger. Her er behov for flere plasser. Verkstedet vårt er allerede nå for trangt. Vi trenger derfor også et eget aktivitetsbygg som, i likhet med skolen, skal være felles for begge familiehjemmene, - det gamle og det nye.
        - Hvorfor har dere valgt «Pluss»-hus?
        - Enhetene mener vi er passe store til familiehjem og husene er fleksible. Dessuten får vi nå to hus for den samme prisen som det ene huset vi opprinnelig hadde tenkt å bygge.

RIKE ÅR
        Husmor og husfar på Rostadheimen mener at de små hjemenhetene skaper det rette miljøet for de psykisk utviklingshemmete barna og håper at det vil komme mange flere av dem omkring i landet. Denne institusjonsformen er billigere i drift, understreker de.Internat er fint for barn som trenger et slikt miljø, men det er behov for daghjem ved siden av. - Det er på høy tid at det kommer forskjellige tilbud også for funksjonshemmete barn, fastslår fru Nysæther.
        Ekteparet kan berette om rike og uhyre interessante år sammen med barna. Men uten virkelig interesse for slikt arbeid, nytter det lite å forsøke på det. -Her ligger det ingen veldedighetstanke bak. Vi har bare sett at det er muligheter også for disse barna som bør på utvikle seg. Det tror vi best kan skje i de små familiehjemmene, fremholde fru Nysæther.

VERNET – MEN SENTRALT
        Den 6 mål store tomten gir god plass for utbygging. Slik de nye husene fra arkitektens hånd er lagt naturlig i terrenget, vil de ikke nevneverdig forstyrre Rostadheimens koselige eksteriør. Til eiendommen hører 140 meter strandlinje langs Sørfjorden, derfor må det for nybygget søkes om kompensasjon fra strandloven. 
        -Vi tror det er forståelse for at vi trenger eiendommen og strandretten for oss selv, sier Edvin Nysæther. Det er jo nettopp det fordelaktige ved Rostadheimen at den har en vernet, men sentral beliggenhet.
        Friluftsrådet har nylig vært på befaring på eiendommen og har vist stor interesse og anerkjennelse både for denne og for institusjonen som så ubemerket har vært i gang i et sentralt strøk allerede i flere år. Det er å håpe at flere barn skal få nyte godt av den i fremtiden.

 

 

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til Rostadheimen i Arna, 01.09.1972

Bilde til Rostadheimen i Arna, 01.09.1972

Et lite musikknummer fikk vi av Asbjørn på piano og Knut på blokkfløyte. Guttene er iført sine musikk-"uniformer", - ponchoer som de har vevet selv.

Foto: Arne Nilsen

Bilde til Rostadheimen i Arna, 01.09.1972

Samlet i Rostadheimens vakre hage, -Asbjørn, bestyrer og husmor Aslaug Nysæther, Knut, Dagfinn, lærer Michal Thomsen, Gunstein, Steinar, husdaf Edvin Nysæther og Tore.

Foto: Arne Nilsen

Bilde til Rostadheimen i Arna, 01.09.1972

Tore har fått fint tak med spinnesteinen og synes det er moro å få tråd av garnet som barna har kardet selv, mens Asbjørn foretrekker veven, som han er blitt den rene mester på.

Foto: Arne Nilsen

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.