Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

De første 22 åndssvake barn er kommet til Solbø, 28.06.1951

De første 22 åndssvake barn er kommet til det nye Solbø

Grefsrudleirens terreng ideelt for pleiehjem

Verdier for 1 million kroner og fullt utstyr til 250 mennesker 

        7 år gamle Anga fra Egersund var den første som kom til Solbø – det nye åndssvakehjemmet som skal bygges ut i Grefsrudleiren.
Det var to barn i familien. Det andre, en 4-åring, er også åndssvakt, men moren orket ikke å sende begge to fra seg med en gang. De andre fire som kom den første dagen, var fra Ryfylke og Hordaland. Siden er det kommet noen barn hver dag – 22 i det hele – fra alle kanter av landet.

Fakta

Datering:
1951-06-28
Perioder:
Før HVPU-reformen

Arbeiderbladet

     
        -Det var veldig moro å møte så mange staute foreldre, sa styreren for Bakkebø, Leiv Tveit, som har fått i oppdrag av sosialministeren å sette hjemmet i gang. – Foreldrene var både glad og omsorgsfulle naturligvis. Det var jo vondt å levere barna fra seg. Men jeg tror sikkert at de hadde følelsen av at de kom i trygge hender. De kan også være trygge. Pleierskene her er strålende med barna, og det samme er sjåføren og kjøkkenpersonalet – alle. – Pleiersker ja, en av dem er kommet helt fra Lofoten, en annen fra Hol i Hallingdal. Ellers er vel de andre fra nabolaget.
        De barna som er kommet nå, har stått på venteliste i 3 år. Vi har kjent dem gjennom mange brev, og vi har besøkt mange av dem. Jeg har hatt noen som feriebarn på Bakkebø. 

                                              *

        Nå er fire av husene på det nærmeste ferdig: kontorbygningen, barnepaviljongen, funksjonærboligen og kjøkkenbygningen. De kan alle med små omkostninger bli permanente, fullgode vinterhus. Det er både styrer og forvalter enige om. Brakkepreget vil de få vekk ved å ordne litt med takene.
        Barnepaviljongen er helt endevendt og ominnredet for formålet, og er i dag en liten idyll i blått og grønt. Hvert barn har sin seng, sitt nattbord og sitt taburett, det er gode ting på veggene – gaver fra sosialdepartementet – og det er innebygd vask i hvert rom. Garderober og lintøyrom er praktisk ordnet. Det er anretningskjøkken med rustfritt stål og hyggelig servise, og spisestue med lyse barnemøbler. En går virkelig rundt og gleder seg på barnas vegne.
        I det store kjøkkenet står noen kjempekjeler, to av dem på 600 liter, de andre fra 400 ned til ”bare” 40 liter. Her er kapasitet for minst 400 personer. Stort kaldtkjøkken er det, men de mangler en vesentlig ting; et kjølelager. Funksjonærbygningen er også nyoppuseet, og her er innredet pene enkelt- og dobbeltrom. Det hypermoderne vaskeriet har kapasitet for 300, og ved siden av er det systue, der alt tøyet blir gjort i stand. 

                                              *

        Fire brakker står ennå urørt. I dem skal det bli plass til 130 pleiepasienter. Husene er varme og gode og tette som de andre, men det er ikke mulig å lage en moderne pleieavdeling i dem, mener Tveit. Det må bli provisorisk, og de må rives i løpet av 10 år. En arkitekt i Tønsberg har laget tegninger for en enkel restaurering av dem, og tegningene er godkjent av Helsedirektoratet. I løpet av 1 à 1 1/2 år kan de være ferdige. Innredningen av et av husene med plass til 32 pasienter er alt begynt. – Så går vi i gang med å bygge det første store permanente huset der med en gang, sier Tveit, og peker mot en herlig plass midt i solen. Etter hvert river vi ned de dårligste av de andre brakkene, og flytter pasientene over i de nye. Slik fortsetter vi i etapper til anlegget er ferdig. Og det må vi være i løpet av 10 år. Lenger vil jeg ikke garantere de husene som står på peler i leira.
        Alle husene ligger rundt en stor åpen plass. Midt på denne plassen vil jeg ha en fontene, fortsetter Tveit. Det huset der nede flytter vi, så får vi veien rett opp her til plassen. – Han peker mot inngangsporten. – Her på plassen vil vi ha en stor park. Og rundt plassen bygger vi så hus for eldre og yngre kvinner og for eldre og yngre menn, og et stort bygg med to fløyer, en for gutter og en for piker, med rulleplass ut mot sørvest. Ellers blir hele dette området tumleplass med alleer og hekker innimellom. For meg står det så lysende klart: Her har vi jo akkurat terreng til å lage et ideelt pleiehjem. Tenk på Kellerske anstalt for åndssvake i Danmark – her er det enda bedre plass for en pleieavdeling. – Tveit er full av begeistring: Her er verdier for minst 1 million og fullt utstyr til 250 personer, og her er enorme muligheter.
        Rett over veien ligger også et stort hus som hører til eiendommen. Det var hirdheim under krigen, seinere skolehus for Europahjelpens barn. Nå blir det hjem for 15-20 gode piker som har vært fostret på andre anstalter, og som ikke kan sendes hjem og heller ikke ut i samfunnet. De er ikke stabile nok til å klare seg. Men de kan gjøre nytte for seg. – En kolossal stue med peis i forhold, er forsamlingssal for funksjonærene. En annen kjempesal vil bli ominnredet for smårom til pikene. Bygningen vil bli lagt helt om. Her er nydelig hage rundt, og alle muligheter.
        Også personalet har Tveit ansatt. Bestyrer er blitt sykegymnast Egil Lanes fra Lillehammer, kjøkkensjef Inga Lie fra Botne, kokke Solveig Gustavsen fra Holmestrand, forvalter Ragnar Løvald, bokholder og kasserer Otto Hållmann, for å nevne noen. En kvinnelig sykegymnast er ansatt som pleierske, og kommer til å ta seg av en meget viktig del av arbeidet, for å hjelpe barn med serebral parese.
        Hittil er det Tveit som har tatt ut barna. Seinere blir det den nye styrer, Lanes, og Tveit sammen. 
        – Vi må samarbeide om dette, sier Lanes, det kan bli spørsmål om utveksling. Vi må tilpasse det slik at pasientene kommer mest mulig på den rette plassen og i det rette miljøet. I det samme arbeidet må vi etter hvert få koplet inn samtlige styrere for åndssvakehjem. 

                                              *

        Styrer Tveit kan fortelle at samarbeidet alt har startet mellom Diakonenes hjem på Nærland og Bakkebø, som stadig vil stå i kontakt med hverandre om felles problemer. På Nærland er det i dag 73 pleiepasienter og på Bakkebø 136 gutter og piker i alder fra 4 til 48 år. På Bakkebø blir et nytt hus med plass til 56 barn ferdig til jul, og det er nettopp stukket ut tomter til nybygg for de laveststående pleiepasienter. De skal reises i løpet av et år. Tegningene er ferdige og pengene har de. Til det ene av byggene, som de går i gang med straks, vil befolkningen i Eigersunds og Egersunds landkommuner skaffe arbeidskraft. Bakkebø holder materialene.
       - At akkurat de kommunene gjør det er da en stor anerkjennelse for Bakkebø?
        - Ja, som vi er meget takknemlige for, svarer Tveit.
        - Når kommer de neste hit til Solbø?
        - Jeg regner med at de neste 32 kan komme om et par måneder. Det blir eventuelt voksne kvinner. Nå har vi fått standardtype på de husene som skal restaureres til dette formålet, og arbeidet kan gå fortløpende, så jeg går ut fra at vi to måneder deretter igjen – kanskje før – kan ta imot 32 unge eller eldre menn. Kan vi skaffe personale og administerer det, skulle vi i løpet av et års tid kunne ta imot i alt mellom 130 og 150 pasienter.
                                                                                         R. H.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Din mening og dine erfaringer er viktige for oss. Vi vil gjerne at du skriver en kommentar eller et minne. Takk for at du legger inn navn og epostadresse, da har vi anledning til å kontakte deg igjen.

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Bilde til De første 22 åndssvake barn er kommet til Solbø, 28.06.1951

Bilde til De første 22 åndssvake barn er kommet til Solbø, 28.06.1951

Bilde til De første 22 åndssvake barn er kommet til Solbø, 28.06.1951

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.