Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Hellandheimen

Hellandheimen lå i Vestnes kommune i Møre og Romsdal og ble etter hvert sentralinstitusjon for Møre og Romsdal.

Møre og Romsdal Støttelag for Åndssvake, som ble stiftet i 1952, var sentrale i arbeidet med å få opprettet et hjem i fylket. Laget samlet inn midler, og etter at Sigrid Helland gav gården Helland i gave til samme formål, ble det fart i planene. Første byggetrinn ble innviet 28. september 1958 og omfattet 2 pleiepaviljonger, økonomibygg og arbeidshus, og gav plass til 75 beboere.

Den første tiden var alle beboerne barn, ”Mariebo” var for jenter og ”Oppigarden” for gutter. Utover på 1960-tallet ble Hellandheimen utbygd i flere byggetrinn. I 1962 ble det innviet en ny pleiepaviljong, ”Hjertebo”, med 36 plasser, samtidig som man begynte erbeidet med enda en ny paviljong med 34 plasser. Etter ”Ivarstua” kom ”Solstua” med 30 plasser, og senere ”Steinrøysa” og ”Bakketun” med ni hybler for to beboere i hver. Samtidig som det ble bygd avdelinger, ble beboertallet på hver avdeling mindre. Etter hvert ble også eldre beboere tatt inn.

Frem til 1. januar 1972 hadde Støttalaget ansvar for bygging og drift av Hellandheimen. Som følge av nye sykehusloven ble Hellandheimen ble overdratt til fylkeskommunen, og skulle bygges videre ut som sentralinstitusjon med 320 pasientplasser. I følge Bjørg Uri, som var ansatt som oversykepleier fra 1962, hadde institusjonen på det meste i underkant av 200 beboere.

Arbeidsaktivitetene var den første tida organisert i to avdelinger, vevstuene og sløyden. I vevstuene besto arbeidet i blant annet veving og brodering, mens sløyden gav muligheter for peddikarbeid, enkle trearbeid og litt metallarbeid. Etter hvert ble det kjøpt inn maskiner for å utvide produksjonen på trearbeidssida. Fra 1966 til 1970 økte sysselsettinga av beboere fra 25 til 40. Fra 1970 ble det innført nye aktiviteter som for eksempel, keramikk, tinn- og kopperarbeid, smiing, sponlampeprodusjon, og etter hvert tok Hellanheimen på seg delproduksjon for ulike bedrifter. Over 100 klienter fikk på få år opplæring og arbeid på en eller flere av avdelingene.

Det var ikke skoletilbud på Hellandheimen før litt utpå 1960-tallet, men etter hvert fikk man eget skolebygg. Etter at spesialskoleloven ble fjernet i 1976 og grunnskoleloven slo fast at alle hadde rett til opplæring i samsvar med sine evner og forusetninger, vokste skolen til å bli den største i Vestnes kommune. Det var ansatt rundt 30 lærere, de fleste spesialpedagoger, og siden loven hadde tilbakevirkende kraft, kunne de eldste av elevene være både 50 og 60 år.
Det ble også sendt elever til husmorskole og folkehøgskole, og fra 1978 ble det satt i gang videregående opplæring på Vestnes med elever fra Hellandheimen i snekkerfag og mekaniske fag. Det ble så opprettet en vernet bedrift på Daugstad, slik at de som var ferdige med skolgangen fikk en arbeidsplass å gå til.

I 1976 åpnet det egen hjelpepleierskole på Helland, og dette hadde sammenheng med at det var vanskelig å få tak i nok fagfolk.

Hellandheimen ble avviklet i perioden 1991-1993. Beboertallet i 1991 var 133, og 111 av disse forstatte å ha Vestnes som bostedkommune etter reformen. En del fikk botilbud innenfor Hellandheimområdet, mens ca 40 personer fikk nye botilbud i utkanten av eller utenfor institusjonsområdet. En rekke av de andre tilbudene, som dagtilbud, fritids- og kulturtilbud, avlastning mm, ble opprettholdt som kommunale tilbud.

Opplysningene er hentet fra en artikkel av Eivind Hasle som er publisert i årsskriftet for Romsdal Sogelag i 1998. Forfatteren har gitt tillatelse.

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Kolbjørg Øyen
Jeg hørte om prosjektet i radioen i dag. Gikk inn på nettet og leste om Hellandheimen som alltid vekker minner. Jeg er pårørende. Lille søstra mi var på Hellandheimen fra 1958 slik jeg husker det. Hun var da 7 år. Enda den dag i dag ser jeg for meg bilde fra da mamma og pappa dro med henne. Jeg og ei anna søster holdt rundt hverandre og gråt. Mange år på Hellandheimen med ei lang historie. Søstra mi kom til heimkommunen Eide under HVPU reformen og lever i dag "det gode liv" på Eide. Enda den dag i dag kommer gråten ofte i halsen når jeg hører eller leser historier om psykisk utviklingshemmende eller åndsvake som de ble omtalt som før i tida. Hilsen Kolbjørg Øyen
14.4.2009
Guri Anne Selvik Gustafson
Som å ha hatt et slektskap til noen som var beboer på Hellandheimen på 60 tallet vil jeg si at det var godt at det fantes den type institusjoner i den tidsepoken . En del bra arbeid ble vel gjort , men skulle Florence vurdert denne formen for omsorg idag ville den vel ikke ha fått full score eller Det er jammen godt at dagens sykepleie har utviklet seg og begrunnes i teorier i naturvitenskapens verden. Hilsen Offentlig godkjent sykepleier Guri Anne Selvik Gustafson.
31.8.2009

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra Midt-Norge.

Bilde til Hellandheimen

Hellandheimen lå i Vestnes kommune. Bildet er utlånt fra Romsdalsmuseet.

Bilde til Hellandheimen

"Hellandheimen vil ligge i vakre omgivelser.ï" Møre Dagblad 12.09.1955

Bilde til Hellandheimen

"Biletet syner fylkesmann Olav Oksvik idet han var i ferd med å leggje ned grunnsteinen til Hellandheimen i Vestnes i går ettermiddag. Steinen, som er ei gåve frïå Eide kommune, har denne innskrifta: "Hellandheimen, første huset grunnlagt 1955 bygd på Helland gard for pengar samla i Møre og Romsdal"." Sunnmørsposten 20.12.1955

Bilde til Hellandheimen

"Det ble arbeidet febrilsk for å få første byggetrinn av Hellandheimen ferdig til innviingsfesten i går. Den siste håndverkeren som gikk ut av døra ble så å si møtt av åpningsfestens første gjest. Dette bildet viser en del av de frammøtte i anledning åpningen. Her er representanter fra stat, fylke og kommuner, og en lang rekke private som har hjulpet til med reisingen av institusjonen. I bygningen i forgrunnen skal all maten til Hellandheimens framtidige 270 pasienter, lages. Foreløpig er det plass til 72." Sunnmørsposten 29.09.1958

Bilde til Hellandheimen

"Hellandheimen slik den ser ut idag. Helt til venstre økonomibygget. Til høyre for det, med sitt spisse "crawl-tak" det meget omtalte huset som er bygget for midlene fra Ålesunds Røde Kors. Videre bortover mot høyre ligger bolig-paviljongene. Arbeidet er allerede satt i gang med neste byggetrinn som skal bli ferdig i 1962 og omfatter midtfløyen og sydfløyen. Det vil gi plass til 36 pasienter, derav 12 osplater. Først når det blir tatt i bruk vil anlegget i sin helhet kunne brukes etter sin opprinnelige hensikt." Adresseavisen 08.12.1960

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.