Gå til hovedtekst | Gå til kommentarer

Beretninger

Institusjoner

Omsorgen i dag

Kilder

Annet

Bakkebø

Går vi tilbake til 1945, til et barnevernsmøte som Norges Røde Kors holdt på Modum, er vi tilbake til den spede begynnelsen til det som skulle bli Bakkebøs historie.

Fakta

Filmer



Gymnastikk på Bakkebø

 

Barna på Bakkebø

 

Matauk og terapi

 

Kveldsang på Bakkebø

 

Vask på Bakkebø

 

Bærumsdamene

 

Tilfeldigheter gjorde at Heddy Astrup i Norges Røde Kors Barnehjelp hadde fått kjennskap til Kiss og Leif Tveit. Det var disse markante personlighetene som sammen skapte historie, og gjorde en kjempeinnsats på et meget forsømt felt.

På møtet på Modum deltok foredragsholdere fra Danmark og Sverige. De skulle orientere om åndsvakeomsorgen i sine respektive land, og det ble snart klart at Norge ikke hadde noe tilbud som kunne sammenlignes med nabolandene. Kiss og Leif Tveit satt i salen og hørte foredragene. De ble svært overrasket og skammet seg nærmest over forholdene i Norge. I etterkant av foredragene spurte Tveits derfor overlege Wildenskow om de kunne brukes i dette arbeidet, noe det ble svart bekreftende på.

Kiss og Leif Tveit besøkte og hospiterte på institusjoner i Danmark og Sverige, og sendte så et forslag om bygging av hjem og arbeidsskole for åndsvake til Røde Kors. Forslaget ble godtatt, også av Kirke- og undervisningsdepartementet. Tveits ble anmodet om å påta seg oppgaven, noe de sa ja til.

Arbeidet med å finne en egnet eiendom begynte. Etter hvert ble Røde Kors gjort oppmerksom på Slettebøleiren i Egersund, en stor tysk leir fra krigen. En komité fra Røde Kors dro på befaring, og man anbefalte igangsetting av arbeidet. Man besluttet å kjøpe de husene man trengte i første omgang, og den 22. februar 1947 kjøpte Norges Røde Kors 22 av bygningene på Slettebø for kr 61 825 av Direktoratet for fientlig eiendom. Den første mars 1947 begynte arbeidet på Slettebø. Ni av de 22 bygningene var små tømmerhus som ble bygget om til funksjonærboliger. Resten var brakker som ble omgjort til kjøkken, vaskeri, forsamlingssal og boliger for de kommende beboerne. Området ble gitt navnet Bakkebø.

Bygget som hadde vært tyskernes sykehus hadde en flott beliggenhet. Det fikk nå navnet “Solgården”, og var det første som sto ferdig sammen med brakkene som ble kjøkken og vaskeri. Neste brakke som sto for tur, var den som skulle inneholde festsal og kontor. Festsalen ble innviet julen 1947. Selve Bakkebø ble innviet 4. september 1948, og i forbindelse med det la Røde Kors sitt landsmøte til Bakkebø det året. Biskop Skagestad vigslet hjemmet og statsråd Aslaug Aasland holdt tale.

Inventaret besto mye av brukte ting, nytt var ikke å få fatt i. Mat og klær var rasjonert, og mye av utstyret ble sydd av Kiss Tveit og medhjelperne hennes. Her trengtes både oppfinnsomhet og kreativitet.

De første barna kom til Bakkebø 10. mars 1948, og ved årets utgang var det 61 barn på Bakkebø. Barna ble delt inn i små grupper der man trente på bl.a. skoleøvelser, sløyd og håndarbeid. Det ble vevet og strikket, klippet filler til ryer og laget de fineste ting i pedding, spon og bast.

Etter hvert hadde man ulike klasser der det ble undervist i teoretiske fag, sløyd, kvinnelig håndarbeid og gårdsarbeid med mere. Undervisningsopplegget var nokså likt fra år til år selv om også nye ting ble tilført. Barna på Bakkebø ble også konfirmert og de gikk i Borgertoget 17. mai. Ferieturer, middager og andre sosiale arrangement ble det også lagt til rette for.

Høsten 1948 sto “Tyrigården” ferdig, og guttene flyttet over dit. Bakkebø fikk kr 320 000 fra organisajonen “Hjelpestikker”, og arbeidet på et nytt bygg begynte. Det fikk navnet “Lysgården”. 1. juni 1949 flyttet de første barna inn, og Bakkebø ga nå plass til 116 barn og et personell på 38.

Den første tiden ble Bakkebø bygget og drevet uten noe egentlig konstituert og ansvarlig styre. Først den 3. november 1948, nesten to år etter starten, ble styret konstituert.

Arbeidet fortsatte kontinuerlig og i 1953, fem år etter starten var det i alt 240 klienter på Bakkebø. I årene som fulgte skjedde det stadig endringer. Det var vekst og utvikling på alle felt, og mange ulike aktører bidro til dette. Etter hvert ble det et eget samfunn med bl.a. idrettsanlegg, gårdsbruk og kirke.

De første 40 årene bodde det ca. 800 forskjellige mennesker med psykisk utviklingshemming på Bakkebø. Ca. 50 har avsluttet sine dager her. Nærmere 600 fikk den hjelp, opplæring og utvikling de trengte for å flytte ut og over i andre livstilbud.

Bakkebø ble i sin tid etablert som en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede. I forbindelse med HVPU reformen i 1991, som medførte store endringer på dette feltet, overføres eierskapet av Bakkebø til Rogaland Fylkeskommune. Pr. dags dato er fortsatt en del boliger på Bakkebø-området bebodd av psykisk utviklingshemmede. En del bor i boliger andre steder i Eigersund; noen bor her til tross for at de opprinnelig kommer fra andre deler av landet. Slikt sett er ikke Bakkebøs historie avsluttet enda selv om institusjonen Bakkebø er historie.

 

Del med dine venner

Innsendte kommentarer:

Bjørn Roger Rasmussen
Interessant side! Slik ser det ut på Bakkebø pr. dags dato: http://www.brr.no/naatid3.html#Bakkebo
10.3.2009

Navn:
Epost:
Dette vil jeg si:
Skriv inn tegnene i boksen under.

Vanskelig å se? Prøv et annet bilde
CAPTCHA-bilde
Tegn fra bildet:

Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.

Under ser du alle tekstene som er registrert fra Sør-Norge.

Bilde til Bakkebø

Bakkebø sentralinstitusjon i Egersund kommune

Foto: Widerïøe A/S. Dalane Folkemuseum.

Bilde til Bakkebø

Kiss og Leif Tveit

Foto: ukjent

Bilde til Bakkebø

Malingsaktiviteter. Arvid og Ruth svinger penslene

Foto: Vilhelm Feyling. Dalane Folkemuseum.

Bilde til Bakkebø

Bakkebø hadde eget idrettsanlegg som var i flittig bruk. HC fotballaget på Bakkebø sto i Idrettslaget Eiger, det ene av Egersunds to store idrettslag,

Foto: ukjent

Bilde til Bakkebø

Bakkeb� hadde et aktivt sangmilj�. Bildet av Bakkeb� Musikkor er tatt i 1987, til korets 20 �rsjubileum

Foto: ukjent

 

"UHØRTE STEMMER OG GLEMTE STEDER" på nett er et dokumentasjonsprosjekt om utviklingshemmedes historie i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom museene SØR-TROMS MUSEUM, AVD. TRASTAD SAMLINGER, EMMA HJORTH MUSEUM, MEDISINSK MUSEUM PÅ NORSK TEKNISK MUSEUM, SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM OG BYMUSEET I BERGEN. Prosjektet er finansiert gjennom midler fra ABM-UTVIKLING. Produksjon © Histos.