Emma Hjorths Hjem var landets første og inntil 1917 eneste institusjon for utviklingshemmede. Den ble nedlagt i 1996, det var nesten synd den ikke fikk leve 2 år til og feire 100 år. Men i stedet ble Emma Hjorth Museum åpnet på 100-årsdagen.
Det er naturlig å dele historien i tre faser.
Vinteraktivitetsdagene var en av mange årlige tradisjoner som ble holdt i hevd fram til HVPU - reformen på 90-tallet. Fra 80-tallet ble slalom og hopp erstattet med aking da graden av funksjonshemming blant hovedpersonene på hjemmet generelt ble større.
Dette klippet er sakset fra en 35 minutters lang film fra begynnelsen av 60- tallet som hadde navnet "EMMA HIORTHS HJEM i arbeid, lek og fest."
På midten av 1950-tallet begynte institusjonen å arrangere foreldredager på hjemmet, og her ses noen klipp fra teaterstykket "Prinsesse Blåklokke som gikk seg vill."
Dette klippet er sakset fra en 35 minutters lang film fra begynnelsen av 60- tallet som hadde navnet "EMMA HIORTHS HJEM i arbeid, lek og fest."
Vi vil med disse klippene forsøke og gi et inntrykk av hvordan bygningsmassen så ut på Emma Hjorths Hjem på begynnelsen av 60-tallet. På dette tidspunktet ble det fart på utbyggingen som fastsatt i Landsplanen av 1952, og området preges av umoderne hus og forskjellige byggplasser.
Dette klippet er sakset fra en 35 minutters lang film fra begynnelsen av 60- tallet som hadde navnet "EMMA HIORTHS HJEM i arbeid, lek og fest."
1898 til 1915
"Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem for Dannelsesudygtige Aandssvage" ble åpnet på Sjøvolden i Asker 12. november 1898. Emma Hjorth f. Lippestad, hadde da allerede arbeidet med utviklingshemmede på Thorshaug Institut siden 1879 da hun avla høyere lærerinneprøve. Hennes bror, læreren Johan Anton Lippestad, hadde i 1874 startet den første skolen for utviklingshemmede i landet, nå åpnet Emma den første institusjonen. Ideen hadde hun fått sammen med sin bror, de hadde sett at ingenting ble gjort for de såkalt "dannelsesudygtige". Mange var gjemt bort, var på legd, bodde på fattighus. Engang i 1930-årene kom en ung gutt som bare kunne raute til Emma Hjorths Hjem. Han lærte å snakke.
Institusjonen lå i Asker frem til 1903. Da kjøpte Emma Tokerud gård i Bærum og flyttet dit med 34 elever. Pengene skaffet hun gjennom store innsamlinger og lotterier, hun har vært en av de største pengeinnsamlere i Norge gjennom tidene. Hun arbeidet ikke selv på institusjonen. Hun ansatte sin svigerinne som også var lærer, som bestyrerinne og satt selv på kontor i Oslo og drev administrasjon og innsamling. I 1915 ga hun hjemmet til staten, da hadde hun bygget to nye hus der, og antall beboere var steget til 85. Pengene hun samlet inn gikk til legater, husbygging, utstyr etc, driften ble dekket ved betaling fra foreldre eller kommuner. De som ikke kunne betale for seg, fikk oppholdet dekket av de mange legatene som ble etablert. Et av legatene hadde navnet "Dronning Mauds legat". Dette ble til ved at hun da kongeparet kom til Norge, bygget en tribune utenfor Norges Bank og tok betaling av tilskuerne. Ubekreftede kilder sier at dronningen bidro med kr. 800.
Inntrykket man får ved å lese om institusjonen i disse årene er at etter datidens forhold var standarden høy. Pleiereglementet legger vekt på god hjelp til måltidene, all straff er forbudt (dette var i spanskrørets dager), "personalets første og siste tanke må være at stelle godt med og hygge for barnene". Det fortelles om turer, små selskaper, sangleker, 17. mai og julefeiring. Dødeligheten holdt seg lav. Men sammenlignet med dagens forhold var bemanningen svært lav.
Hjemmet ble i perioden 1910 - 15 sterkt kritisert av en gruppe politikere som ønsket statlig omsorg. Man finner stadig artikler i avisen Sosialdemokraten som er svært kritiske. I Stortinget er det mange debatter om Emma og institusjonen. Dette førte nok til at hun ga bort hjemmet tidligere enn hun hadde tenkt seg.
1915 til 1954
Den 1. juli 1915 overtok direktøren for Abnormskolevesenet ansvaret for driften av Emma Hjorths Hjem. Fra nå av eide staten hjemmet, men fortsatt var det foreldre eller kommuner som dekket driftsutgiftene. Jens Hole ble ansatt som forstander. Han fortsatte helt til 1946, men ble satt til side en periode under 2. verdenskrig. De 30 årene ble preget av fattigdom, forfall, overfylte bygninger og en ekstremt høy dødelighet. I 1942-43 bodde over 360 utviklingshemmede på hjemmet. Norge var et fattig land, og Emma Hjorths Hjem ble en "melkeku" for staten. Mellom 1921 og 1936 ble budsjettet satt opp med overskudd, mange år med hele kr.50 000 som gikk direkte inn i statskassa. I tillegg sparte forstanderen ca. kr 20 000 hvert år for å bygge nye hus. Bare to ganger fikk han bygge alle andre år ble pengene trukket inn. Mellom 1915 og 1945 bodde 1270 beboere på hjemmet, 570 av dem døde der. Gjennomsnittsalder for død var 22 år. Flere små barn døde etter noen uker p.g.a. diare. Fra 1915 hadde hjemmet en kontrollkomite. Emma Hjorth var medlem fra starten, da kom det inn klager. Etter hun døde i 1921, døde også klagene. Pleiere og beboere fra denne tiden forteller om mangel på alt, plass, klær, sengetøy, bleier, mat. Det sies at beboere frøs i hjel de kalde krigsvintrene. Stortingsrepresentantene som hadde kritisert Emma Hjorth så heftig, befattet seg ikke med hjemmet i denne perioden. Pleiere og beboere er de viktigste informasjonskildene. Årsmeldingene er på noen få linjer. Kontrollkomiteen skriver "Intet å bemerke". I avisene er det lite å lese helt til høsten 1938. Da skriver legen Alex Brinchmann el artikkelserie i Dagbldet med hovedtittel "Forsorgen av de åndssvake barn, en skam for Norge" hvor han er meget kritisk i forhold til Emma Hjorths Hjem.
1946 til 1996
Ole B. Munch ble overlege på Emma Hjorths Hjem i 1946 og ble der til han fylte 70 år i 1975. Han ble også statens konsulent for åndssvakeomsorgen. En tilstand som trosser enhver beskrivelse sa han om institusjonen. Han Begynte med å starte små biinstitusjoner i Akershus og Buskerud slik at beboertallet gikk ned. I 1947 kom Jostein Nyhamar fra bildebladet Aktuell på besøk og tok rystende bilder. Dette ser ut til å ha vekket Stortinget. Claudia Olsen sa at dette er verre enn konsentrasjonsleirene. I 1950- og 60-årene ble det bygget mange nye bygninger, mens beboertallet holdt seg godt under det skyhøye 360.
Nye fagfolk ble ansatt, og allerede fra 1947 startet Munch en internopplæring som ble starten på vernepleierutdanningen. I 1961 kom den første læreren, Helge Morset, og Emma Hjorth skole ble med årene den største i Bærum når det gjaldt lærerantall. Fritidsleder ble også ansatt rundt 1960, men allerede i 1952 var beboernes klubb, Stjerneklubben, startet. Den ble meget betydningsfull. Når man leser klubbens avis, Emmastjerna, er inntrykket at livet på hjemmet besto av fester, turer, ferier og konkurranser. Slik var det nok ikke, men tilværelsen for beboere (og ansatte) ble stadig bedre. Fra store overfylte sovesaler 1946 til enerom i 1980-årene og fra passiv innelåst tilværelse til daglig skole-, aktivitet- eller arbeidsdag.
1970- og særlig 80-årene da Egil Egeland var direktør og Ingrid Aarsæter Reinskaug overlege, var preget av utbygging av nye boliger og verksteder i kommunene og nedtrapping av beboertallet på Emma Hjorths Hjem. Da reformen begynte, var beboertallet nede i 125.
Foreldreforeningen, Emma Hjorths Venner, var en sterk og viktig pressgruppe overfor ledelsen på Emma Hjorths Hjem og sentrale myndigheter (foreningen var initiativtaker til stiftelsen av NFPU, Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede).
Arne Skouen, som hadde sin datter på Emma Hjorths Hjem, kom med forslaget om omvendt integrering da reformen begynte. Det førte til at ca. 50 beboere fikk bli boende på Emma Hjorth, mens det ble bygget ca. 500 boliger for folk fra Bærum på området. Stedet fikk etter ønske fra beboerne, navnet Emma Hjorth. De aller fleste beboere som ønsket å bli boende i Bærum, ble enten på Emma Hjorth, eller de fikk bolig annet sted i kommunen. Nedtrappingstiden ble både god og trist. Gode venner, rare morsomme mennesker forsvant, Emma Hjorth ble et pent, stille og litt kjedelig boligstrøk.
Opplysning fra redaktøren: Solveig Tutvedt har også skrevet en artikkel med tittelen "Krigsbarna i åndssvakeomsorgen". Artikkelen kan du lese ved å trykke her.
Enkelte innlegg kan endres av redaksjonen med hensyn til språk og nødvendig anonymisering. Da kontakter vi deg tilbake. I noen få tilfeller kan hensyn til medmennesker føre til at innlegg ikke blir presentert på sidene.
Under ser du alle tekstene som er registrert fra perioden Før HVPU-reformen.
Emma Hjorth
Foto: R. Owesen
Tokerud gård, eller Fru Hjorths pleie- og arbeidshjem, fra 1920-årene
Foto: ukjent
Flyfoto av Emma Hjorths Hjem
Foto: ukjent
I potetåkeren. "Alle som på nogen mulig maate kan, blir beskjæftiget og forsøkt oplært i smaaarbeider i haven og på marken. Ofte ødelegger de mer end godt er, men arbeidet skaffer dem glæde" Tekst og bilde er hentet fra Emma Hjorths femårsmelding 1910-1915
Foto: ukjent
Guttenes sovesal med pleierske. Fra Emma Hjorths femårsmelding 1910-1915
Foto: ukjent
Syttendemaitog
Foto: ukjent
Stedet der institusjonen lå, med museet midt i bildet. Fotoet er fra 2006
Foto: Mappaid
Emma Hjorth Museum 2002
Foto: Tonje Lolland Spethmann
Emma Hjorth Museum
Foto: Tonje Lolland Spethmann
Keramikkvase laget av beboer på Emma Hjorths Hjem i 1950-årene
Foto: Tonje Lolland Spethmann